Abraham var nå gammel og langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham på alle måter (1 Mos 24,1).

Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus» (1 Mos 15,2).

Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden (1 Mos 11,9).

Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den (1 Mos 4,7).

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl (1 Mos 3,15).

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden (1 Mos 1,1).

Hold søskenkjærligheten levende (Hebr 13,1).

Med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone (Hebr 12,2).

For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld (Hebr 9,24).

For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne (Hebr 10,14).