Min Gud! Jeg skammer meg og skjemmes over å løfte ansiktet mot deg, min Gud! For våre synder er så mange at de har vokst oss over hodet, og vår skyld er så stor at den når til himmelen (Esra 9,6).

Siden sa jeg at levittene skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne holdes hellig. Husk meg også for dette, min Gud, og forbarm deg over meg i din store godhet! (Neh 13,22).

De stemte i med lov og takk til Herren: ”Han er god, evig varer hans miskunn mot Israel” (Esra 3,11).

Den som viser noen til rette, får siden større takk enn den som har en glatt tunge (Ordsp 28,13).

De leste opp fra Guds lovbok mens de tolket og forklarte det som ble lest, slik at folket skulle forstå (Neh 8,8).

La dem i dag få tilbake åkrene, vinmarkene, olivenlundene og husene sine, og ettergi det de skylder i penger, korn, ny vin og fin olje som dere har lånt dem. (Neh 5,11).

Men Guds øye hvilte på de eldste blant judeerne. Ingen hindret dem i arbeidet, men man sendte en melding til Dareios og ventet på svarbrev om saken (Esra 5,5).

Velsignet er Herren, våre fedres Gud, som ga kongen den tanken at han skulle pryde Herrens hus i Jerusalem (Esra 7,27).

Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud. Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og holder dine bud (Neh 1,4–5).

Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda (Esra 1,2).