For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste (Jes 9,6).

Så vil jeg vente på Herren, som skjuler ansiktet for Jakobs hus, og sette mitt håp til ham (Jes 8,17).

Vil dere ikke tro, kan dere ikke stå støtt. (Jes 7,9).

«I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet» (Jes 6,1).

Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull (Jes 1,18).

Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham (1 Kor 2,9).

Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten» (Mark 2,27–28).

Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves (1 Kor 15,58).

Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort (Sal 19,2).

Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre, selv om vi kunne ha brukt vår myndighet som Kristi apostler. I stedet var vi som spedbarn blant dere, som når en amme steller med sine egne barn, slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. (1 Tess 2,6–8).